lørdag 7. juni 2014

Lunde, fugleart i alkefamilien. Den har svart overside og hvit underside som alke og lomvi, men hvite kinn og et meget stort, flerfarget nebb, flattrykt fra sidene (dialektnavn: sjøpapegøye). Bena er røde, og fuglen står, som den eneste av alkefuglene, med letthet i oppreist benstilling. Vekt 400–500 g, atskillig mindre enn alke. Ruger langs det nordlige Atlanterhavet og områdene fra nordøstlige Canada til Novaja Zemlja. Den sørligste koloni, i Bretagne, ble omtrent utryddet av oljekatastrofen ved forliset av Amoco Cadiz i 1978. Norges sørligste hekkelokalitet ligger i Rogaland. Lunden legger sitt ene egg enten inne i steinurer, eller i jorden i opptil 2 m lange ganger som den graver. Egget ruges i 40–45 døgn, og ungen blir i reiret i 6–10 uker. Vår tallrikeste art i fuglefjellene, med ca. 2 millioner hekkende par i 1990-årene, hvorav omkring en fjerdedel på Røst. Næringsmangel har ført til minimal reproduksjon på Røst i løpet av de siste to tiårene. Dette har sammenheng med at lundene på Røst har basert seg på sildeyngel som hovednæring for ungene. Sammenbruddet i den atlanto-skandiske sildestammen pga. overfiske har ført til at de store mengdene av sildeyngel som normalt passerer Røst-området når lundeungene klekkes, er uteblitt. Hekkesvikten har ført til en gradvis nedgang i bestanden av voksne fugler. Ved inngangen til 2000-tallet ble hekkebestanden på Røst estimert til rundt 450 000 par, noe som utgjør mindre enn en tredjedel av bestanden før tilbakegangen begynte. En mengde voksne fugler dør av oljeforurensning og i fiskeredskap. En ringmerket norsk lunde ble minst 29 år (merket som voksen). En god del lunder opptrer langs norskekysten om vinteren, men de fleste sprer seg antagelig over enorme områder i det nordlige Atlanterhavet. Et par norske, ringmerkede lunder er tatt bl.a. på Grønland. Hornlunde og topplunde.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar