fredag 20. september 2013

Snøspurven

Snøspurven er en liten spurvefugl som i yngletiden hører hjemme i arktiske omgivelser. Snøspurven er den landfuglen som finnes lengst mot nord.
Snøspurven yngler i fjellregionen og på tundraen langs de arktiske kystene i det aller nordligste Grønland og Canada. I vinterhalvåret ses den også andre steder, bl.a. i Norge, hvor man kan møte flokker av snøspurver langs kysten, på stubbmarker og i enger.

Fuglene søker alltid føde på jorden hvor de tar frø, knopper og andre plantedeler.

De er ikke særlig sky av seg, og flokken letter ofte ikke før man er kommet ganske nær. Da ser man de hvite vingene som lyser opp mens fuglene flyr et lite stykke vekk, og lander raskt igjen.

Utseende
Den er på størrelse med en gråspurv og lett gjenkjennelig på de store hvite partiene på vinger og hale. I yngledrakten er hannen helt hvit med sort rygg og vingespisser. I vinterdrakten er den mer gulbrun akkurat som hunner og ungfugler.

Leveområder
Arten er utbredt i den arktiske sonen nesten hele veien rundt Nordpolen. I Europa yngler den på Island, i Norge og det nordligste Sverige, Finland og Russland. I Danmark er den en alminnelig trekk- og vintergjest.

Andre kjennetegn
Snøspurven spiser for det meste frø og andre plantedeler, men også insekter og andre smådyr.

I yngletiden holder snøspurven sammen parvis, mens de utenfor yngletiden ses i store og små flokker.

Sangen er en kort, melodisk kvitrende strofe.

Hunnen legger 4-6 egg og får 1-2 kull om året. Rugetiden er 12-13 dager.

 

Fakta:

  • Plectrophenax nivalis
  • Snøspurven er på størrelse med en gråspurv med en lengde på 15-18 cm.
  • I yngledrakten er hannen helt hvit med sort rygg og vingespisser.
  • I vinterdrakten er den mer gulbrun akkurat som hunner og ungfugler. 













onsdag 18. september 2013

Polarsnipa

Polarsnipe, fugleart i snipefamilien. Den største av de såkalte småvaderne (slekten Calidris m.fl.). Ca. 25 cm lang, litt mindre enn rødstilk og litt større enn stær. I vår- og sommerdrakt med kobberbrun underside og brunspraglet overside. Hekker i høyarktiske områder, bl.a. fåtallig på Svalbard. Opptrer langs norskekysten under trekket. Gruntvannsområder i enkelte nordnorske fjorder er viktige rasteplasser under vårtrekket for hekkefugler fra Grønland og Canada. Sees ofte på Jæren og Lista i flokker på sørtrekk fra juli til oktober.














mandag 9. september 2013

Myrsnipa

Myrsnipe, fugleart i snipefamilien. Gråbrun, spraglet vadefugl med relativt langt nebb. I vår/sommerdrakt har den en stor, svart flekk under buken. Hann og hunn er like. Vekt 40–50 g, noe mer enn gråspurv. Ruger i Nord-Europa, hos oss relativt vanlig over det meste av landet, men i Sør-Norge hovedsakelig langs vestkysten og på fjellmyrer. Plasserer reiret på bakken i myrvegetasjon og i lyngmarker. De fire olivengrønne eller brungule eggene med kastanjebrune flekker ruges av begge foreldrene i 20–21 dager. Etter klekkingen forlater ungene reiret så snart de er tørre. De passes av foreldrene, hovedsakelig hannen, til de blir flygedyktige ca. 4 uker gamle. Er den vanligste småvaderen som sees langs kysten i trekktidene. Overvintrer fra Nordvest-Afrika og østover til Den arabiske halvøy og India.
Populært brukes ordet om en som har overdreven forkjærlighet for sine egne barn.














tirsdag 3. september 2013

Fuglekongen norges minste

Kanskje mitt beste bilde
                                          Legger til noen nye bilder tatt nå i september 2013







Fuglekonge, fugleart i fuglekongefamilien. Også kalt furulus, trolig fordi den er vår minste fugl, vekt ca. 5 g. Fuglekongen er olivengrønn på oversiden og hvitgrå på undersiden. Vingene har to tydelige hvite bånd. Det mest iøynefallende er den sterkt gule issen avgrenset av en smal, svart lengdestripe på hver side. Hannen har en oransje midtstripe i den gule issen. Fuglekongen legger 10–12 egg og hvert veier ca. 0,7 g. Følgelig må den i forbindelse med eggleggingen bygge opp ca. 1½ gang sin egen vekt i nytt organisk stoff. Til reirbyggingen bruker den i stor utstrekning spindelvev som bindemateriale. Hovedmaterialet er mose og lav, og det er talt 2672 små fjær i et enkelt reir. Reiret er hengt opp mellom baret under en gren, helst i gran. Arten hekker over det meste av Europa og Asia, i Norge i barskog over hele landet nord til Troms. Trekk- og streiffugl hos oss.
Folkeeventyrets «fuglekonge» er gjerdesmetten. Det var den som ble konge fordi den klarte å fly høyest. Den hadde gjemt seg på ørnens rygg, men så falt den i forskrekkelsen ned på bakken og brakk halen, så den står nå rett til værs.