søndag 27. april 2014

Bøksangeren


Bøksanger, fugleart i sangerfamilien. Ca. 15 cm lang, litt større enn løvsanger med gulgrønn overside, lysegul strupe og hodesider og hvit buk. Kjennes på sin karakteristiske låt som består av en akselererende, klingende trille. Hekker i store deler av Europa nord til Midt-Skandinavia og øst til Sibir. Her i landet er den relativt vanlig i kyststrøk fra Rogaland til Oslofjorden og i Midt-Norge, samt i indre deler av Østlandsområdet. Sjeldnere nord til Nordland. Har tilhold i løv- eller blandingsskog. I de senere år har den ekspandert fra lavlandet og opp mot den subalpine bjørkeskogen. Hunnen bygger reiret som plasseres på bakken og legger 5–7 egg som den ruger i 12–14 dager. Lever av insekter og andre virvelløse dyr som den finner i bladverket på busker og trær. Trekkfugl som overvintrer i tropisk Afrika og som vanligvis returnerer til Norge i første halvdel av
Mai


                                         Bilder av Bøkesanger



fredag 25. april 2014

Purple sandpiper (Fjæreplytt)

                                               Noen bilder av fjæreplytten i sommerdrakt (3)


Fjæreplytt, fugleart i snipefamilien. Vadefugl på størrelse med en stær. Den mørkeste av småvaderne, mørk gråbrun om vinteren, mer gulbrun med gråhvit buk om sommeren. Korte ben, gule om vinteren og grønnbrune om sommeren; det relativt lange nebbet er mørkt; oftest gult ved basis. Utbredt fra de arktiske deler av Canada og østover til Grønland, Island, Færøyene, Svalbard, Skandinavia og Vest-Sibir. I Sør-Norge spredt i høyfjellet opp til ca. 1600 moh., og i Nord-Norge også enkelte steder langs kysten, spesielt i Øst-Finnmark. Den mest tallrike vaderen på Svalbard. Den norske bestanden er anslått til ca. 15 000 par, eller ca. 20 % av hele den europeiske bestanden. Svalbard-bestanden er anslått til 2000–4000 par. Plasserer reiret i en grop på bakken på relativt tørre heier. Det fôres med små blader og lav. De fire eggene ruges i ca. 20 dager av begge foreldrene, men mest av hunnen i begynnelsen og mest av hannen mot slutten av rugeperioden. Hunnen forlater kullet etter klekkingen, og hannen har eneansvaret for oppfostringen av ungene. Trekkfugl. Ringmerkede sørnorske fugler er gjenfunnet på De britiske øyer i vinterhalvåret. Fjæreplytten opptrer langs norskekysten vinterstid helt nord til Varanger. Dette dreier seg trolig i stor grad om fugler som hekker på Svalbard og i det nordlige Russland. Den har en rekke dialektnavn som fjærepist, fjæretit, fjæremus, fjørekurv, stenpist m.fl.

torsdag 24. april 2014

Toppdykkeren i Mosvatnet

Toppdykker, fugleart i dykkerfamilien. Den største av de seks artene av dykkere som er observert i Norge. Variabel vekt ca. 700–1400 g, lengde 48 cm. Undersiden er hvit, oversiden gråbrun. Vår og sommer har den en markert halskrave i svartbrunt og med svart, todelt topp. Arten er utbredt over det meste av Eurasia og dessuten i Australia og på New Zealand. I Norge økte antall hekkende par til det var 300–500 par i 1994, og etter det har bestanden holdt seg på samme nivå eller minket noe (2003). Arten hekker over store deler av Østlandet og på Jæren. Den har også hekket i flere vann i Nord-Trøndelag. Bestanden er størst i Akershus og Østfold. Reiret består av vannplanter og plasseres ved ferskvann, enten flytende eller i vannkanten. De 3–6 eggene ruges av begge kjønn i ca. 28 dager. Ungene blir flygedyktige etter 10–11 uker. Overveiende trekkfugl, men en del overvintrer langs kysten.

tirsdag 22. april 2014

Gravand på Nærlandstranden

Gravand, fugleart i andefamilien. Har noen steder blitt kalt ringgås. Stor som en ærfugl, men med lengre hals og mer gåsefasong. Fint farget i markerte felter med hvitt, brunt og mørkegrønt. Nebbet rødt, og hannen med en stor rød knøl på nebbroten. Ellers er begge kjønn like hele året. Graver ofte en meterlang gang i jord eller sand inn til et reirkammer, men hekker også under store steinblokker, båtnaust eller tette einerbusker, i Sverige også i hule trær. Legger 10–12 egg, men atskillig større kull av både egg og unger er iakttatt og skyldes at flere hunner må ha samarbeidet. Et markert fellingstrekk resulterer i at tusener av gravender samler seg på bestemte lokaliteter ute på havet i juli, mens de feller alle de store vingefjærene på en gang så de ikke kan fly. Hekker i det nordvestlige Europa og deler av Sentral-Asia. I Norge langs kysten iberegnet nærliggende ferskvann nord til Finnmark. Lever av snegl og andre bunndyr som den filtrerer ut av mudder i gruntvannsområder. Den norske hekkebestanden er anslått til 2000–5000 par. Trekkfugl, som overvintrer langs kysten av Vest-Europa. Spredte eksemplarer kan vår og høst opptre i innlandet i Sør-Norge.

torsdag 10. april 2014

Tjelden

Tjeld, fugleart i tjeldfamilien. En stor vadefugl med svart hode, hals og ryggside, hvit buk, røde ben og langt, rødt nebb. Vekt ca. 500 g, lengde 43 cm. Tjelden er utbredt langs kysten av det meste av Europa, dessuten ved ferskvann fra Svartehavet og østover. I Norge hekker den langs hele kysten og har i økende antall i nyere tid begynt å hekke ved ferskvann. Legger oftest eggene direkte på grus og småstein. De oftest 3 eggene ruges av begge kjønn i 24–27 dager. Ungene blir flygedyktige etter 6–7 uker. Livlig fugl med skarpe skrik. Kan overvintre i spredte eksemplarer langs hele kysten til Helgeland. En ringmerket tjeld ble 36 år.