tirsdag 16. juli 2013

Våre sangere og fluesnappere og andre småfugler

                                                            Gransanger
Her kommer jeg til å legge inn bilder av våre sangere og fluesnappere og andre småfuglerbåde fra inn og utland først ut er gransangeren.Gransanger, fugleart i sangerfamilien. Den er så lik løvsanger at den bare ved hjelp av håndsvingfjærenes lengde kan skilles fra denne. Begge artene har brungrønn overside og gulhvit underside med en tydelig, lys stripe over øyet. Gransangeren veier bare 6–10 gram, og er sammen med løvsangeren og fuglekongen (5–6 gram) Norges minste rugefugl. Sangen er vidt forskjellig fra løvsangerens og lyder som et taktfast «tjipp-tjapp» (uten melodi) i serier på 15 til 40 slag
                                                           Gransanger
                                                          Gransanger
                                                             Rødstrupe
 Rødstrupe, fugleart i trostefamilien. Vekt ca. 16–22 g, omtrent som kjøttmeis. Kjønnene like med rustrød panne, strupe og bryst, mens ryggen er olivenbrun. Ruger i hele Europa og middelhavsområdet til Vest-Sibir, i Norge i skyggefull og tett skog over det meste av landet til Troms, på Dovrefjell opp til minst 1000 moh. Fåtallig i Finnmark. Meget vakker sang tidlig i grålysningen og om kvelden. Rødstrupen kalles «tiurklokke», fordi den begynner å synge samtidig eller litt før tiuren om morgenen
                                                               Rødstrupe
                                                              Sivsanger
 Sivsanger, fugleart i sangerfamilien. Stor som rørsanger, har hvit-gul underside, men brunspraglet overside og markert hvit-gul stripe over øyet til nakken. Har tilhold nær ferskvann i sivområder eller tett krattvegetasjon. Hekker over det meste av Europa og videre østover til det sentrale Sibir.
                                                                   Løvsanger
 Løvsanger, fugleart i sangerfamilien. En av våre minste fugler, vekt ca. 7–11 g. Oversiden er grågrønn og undersiden gråhvit. Reir på bakken med 6–8 egg som veier ca. 1,2 g hver. Eggene ruges i 13 døgn, og ungene forlater reiret etter 13–14 døgn. Hekkefugl fra Sentral-Europa og nordover til ishavskysten og videre i Nord-Asia. En av våre mest utbredte fugler over hele landet fra skjærgården til snaufjellet (ca. 1250 moh. på Dovrefjell). Sangen er en melodisk, litt vemodig tonerekke (ulik gransanger, som den ellers ligner til forveksling). Trekker mest mot sørvest, bl.a. til nordvestlige Afrika. Kommer til Norge i overgangen april–mai.
 Svarthodesanger, fugleart i sangerfamilien. Den er på størrelse med tornsanger. Den har skifergrå ryggside, hvit strupe og gråhvit underside. Hannen har svart hette, mens hunnens er gråbrun. Begge har rød øyering. Den er en vanlig art i middelhavsområdet, hvor den er overveiende standfugl. Observert to ganger i Norge per 2003 (Vestfold 1981, Østfold 1982).
                                                        Svarthodesanger
                                                   Svart/hvit fluesnapper Han
                                                             Svart/hvit fluesnapper Hun
                                                Hannen og hunnen
Svarthvit fluesnapper, fugleart i fluesnapperfamilien. Litt mindre enn kjøttmeis. Hannen har markerte svarte og
hvite tegninger. Hunnen har gråbrun overside og hvit underside. En del ettårige hanner ligner hunnen, men har hvit panneflekk. Svarthvit fluesnapper finnes i store deler av Europa til det sentrale Sibir.
                                                     Munk syngende han
 Munk, fugleart i sangerfamilien. Gråbrun sanger stor som hagesanger, vekt 15–20 g. Hannen har svart, hunnen brun hette. Sangen er vakker og minner om hagesangerens. Hekker i hele Europa og østover til det sentrale Sibir. I Norge er den vanligst i kyststrøk nord til Bodø, men også spredt i høyere strøk til ca. 1000 moh. Reiret plasseres i busker og små trær. De 4–6 gråhvite eggene med brunaktige flekker ruges av begge kjønn i 10–12 dager før de klekkes. Ungene holder seg i reiret i underkant av to uker. Lever hovedsakelig av insekter og bær. Trekkfugl, men det er mange observasjoner av overvintring langs kysten og spredt i innlandet.
                                                         Munk Han
                                                                 Munk Han
                                                                    Grå fluesnapper
                                                                  Grå fluesnapper
                                                  Munk hunfugl eller juvenil
                                                            Munk hunfugl eller juvenil
                                                         Munk hunfugl eller juvenil
                                                               Grå fluesnapper
 Gråfluesnapper (vitenskapelig navn Muscicapa striata) tilhører fluesnapperfamilien. I Norge er den sommergjest, hovedsakelig fra mai til september. Den er en langdistansetrekker som overvintrer i områdene sør for Sahara i Afrika. I Europa finnes den stort sett i de fleste områder bortsett fra på Island og i de nordligste delene av Russland. Gråfluesnapperen finnes over det meste av Norge, men er vanligere i sør enn i nord. Den trives i litt åpen skog hvor det er godt med eksponerte sitteplasser som den kan jakte insekter fra. Reirplassen er som oftest også på steder hvor den kan ha god utsikt, for eksempel små avsatser i bergvegger, på grenkløfter eller rotvelter. Om man skal lage fuglekasse for gråfluesnapper bør den derfor ha stor og åpen front. Ellers finner den seg også til rette på bjelker under takskjegg o.s.v. i boligstrøk og på gårder.
                                                      Med mat i nebbet
                                                I Bjørketreet
                                                        Sivsanger
                                             Syngende gresshoppesanger
 Gresshoppesanger, fugleart i sangerfamilien. Liten spurvefugl med stripet olivenbrun overside og brunhvit underside med svake stripeflekker i strupe og bryst. Litt større enn en løvsanger. Kjennes på sangen (særlig om natten). Den minner om lyden fra en stor løvgresshoppe eller fra et fiskesnelleline som løper ut. Utbredt i hele Mellom-Europa nord til Sør-Sverige. Observert en rekke steder i Norge og er siden 1967 flere ganger blitt påvist hekkende særlig på Jæren.
                                                  Møller med mat i nebbet

Møller (Sylvia curruca) tilhører sangerfamilien, og er den minste arten i slekten Sylvia.
Mølleren blir ca. 12 til 14 cm i lengde og veier 12 til 16 gram. Oversiden er gråbrun og undersiden er hvit. Den lille fuglen har en hvitlig hals, et grått hode og mørke bein. Begge kjønn har samme farger. Mølleren kan bli opptil 11 år gammel.
Den hekker i det meste av Europa, men ikke Sørvest-Europa, Irland, Italia og nordre deler av Norden. I Norge hekker den nord til Bodø.
Mølleren livnærer seg av edderkopper, snegler, bær, insekter og insektlarver.
De bygger et skålformede rede av gress, røtter, hår og løv, og er gjemt i busker og trær nært bakken. Hunnen legger tre til fem egg.
                                                       Møller
                                                      Mølleren

3 kommentarer:

  1. Gosh a meg Svein. For en herlig serie med småfugler, veldig flotte alle bildene, skarpe og fine og i sitt rette miljø.
    Gratla.

    SvarSlett
  2. Takk for det Arild kjekt å høre det

    SvarSlett
  3. Flott bildeserie med god informativ tekst. Likte hele serien men falt mest for Svarthodesanger som er en fugl jeg ikke har sett enda. Skarpe bilder i flott miljø.

    Ottar

    SvarSlett