torsdag 1. oktober 2015

Jaktfalk

Jaktfalk ( Falco rusticolus) er en rovfugl (falconiformes). Det er den største av falkeartene. Jaktfalken hekker i arktiske kyststrøk og på øyer i Nord-Amerika, Europa og Asia. Den er for det meste stedbunden, men streifer en del etter at hekkesesongen er over og på vinterstid.Alle bildene er tatt på Revtangen Jæren Rogaland Norge .  :)


Denne arten er en veldig stor falk, på størrelse med de største våkene. Hannene er 48 til 61 cm lang, veier fra 800g til 1350g og har vingespenn på 110-130 cm. Hunnene er kraftigere og større, fra 51 til 65 cm, veier fra 1180g til 2100g og har vingespenn på 124-160 cm. Jaktfalker er bortimot en mellomting mellom en stor vandrefalk og hauk i generell oppbygning. De er umiskjennelige falker med spisse vingetipper samtidig som de er mer tettbygd, mer bredvingede og langhalede enn vandrefalken.
Fjærdrakten er høyst variabel i denne polyformistiske arten; de arketypiske variasjonene er hvit, sølvfarge, brun og svart, skiftende gjennom et kontinuerlig spekter fra nesten helhvite fugler til veldig mørke varianter. Den brune varianten skiller seg ut fra vandrefalken ved at den kremfargede bunnfargen i halspartiet videre opp mot nakken vises som striper på pannen og hodet, kjennetegnes ved at hodet har mindre kontraster enn vandrefalkens karakteristiske mørkebrune hode og kinnskjegg. Den svarte varianten kjennetegnes ved å ha svarte flekker på buken til forskjell fra vandrefalkens smalere tverrstriper. Hvite varianter er umiskjennelige, ettersom de er de eneste falkene med dominerende hvit farge. Sølvfargede varianter ligner på lysegrå, stor slagfalk
Det er ingen fargeforskjell mellom hannfugler og hunnfugler. Ungfuglene er jevnt over mørkere og brunere enn tilsvarende voksne fugler.







torsdag 30. juli 2015

RÅDYR,ROE DEER,Capreolus capreolus

Det er brunrødt til grått med en stor hvit flekk rundt halepartiet, også kjent som speilet. Et rådyr har en skulderhøyde på mellom 64–89 cm og veier ca. 15–37 kg. Kroppen er mellom 95–135 cm lang og halen er mellom 2–4 cm. Hannen, som også kalles råbukken, har et kort, rett og spisst, 2–3 tagget gevir. Hunnen har ikke gevir og kalles eller rågeit. Rådyret har brunsttid i perioden juli-august, og ungene fødes i april-juni. Drektighetstiden varer 294 døgn, hvorav 150 døgn er forsinket innplanting.

 I Norge fantes det bare en liten bestand rådyr noen steder i Østfold omkring 1900. Siden 1930 har bestanden økt sterkt, og dyret finnes nå over hele landet. Bestanden er tettest sør for norland, med spredte streifindivider nord til finnmark. Arten er fortsatt under spredning. Den totale bestanden er vanskelig å anslå, men det var trolig rundt 150 000 rådyr i Norge i midten av 1990-årene.













torsdag 18. juni 2015

Kattugle, fugleart i uglefamilien. Vekt som en kråke, ca. 350–600 g. Hunnen er markert størst, som hos alle ugler. Vingespenn opptil 1 m. Fargen kan variere fra gråbrun til gulbrun, spraglet i lysere brunt, og vingene er hvitflekket. Kattugle og slagugle er de eneste av våre ugler med nesten helt svarte øyne. Kattugla er en typisk nattugle, og er utbredt i det meste av Europa til nordvestlige Afrika, og Sentral-Asia til Kina. Hekker i Norge nord til Nord-Trøndelag; standfugl som sjelden beveger seg langt fra stedet hvor den er vokst opp. Påtreffes sjelden i Nordland (ett hekkefunn kjent). Hekker oftest i hule trær, mest vanlig i lavlandets kulturlandskap. De oftest 3–4 eggene ruges i 28–30 døgn. Ungene forlater reiret etter 29–32 døgn. Lever helst av mus og rotter.
Ifølge gammel overtro varslet det død hvis en kattugle i nærheten skrek «kle-i-hvitt».
Her er det noen bilder av di voksne fuglene og noen av ungene i forskjellige stadier etter att di har forlatt reiret.









tirsdag 19. mai 2015

Spania Extremedura

Extremadura er en autonom region vest i Spania. Den består av to provinser, Cáceres i nord og Badajoz i sør. Hovedstaden er Mérida, som ligger i Badajoz.Det er veldig rikt fugleliv i extremedura.




                                           

 Munkegribb, fugleart i haukefamilien. Stor rovfugl med ensfarget brun fjærdrakt, ser ofte svart ut i felt. Hode og hals er fjærløse. Vingespenn over 3 m. Forekommer i middelhavsområdet og videre østover gjennom Sentral-Asia til Kina. Bestanden i Europa er i tilbakegang og arten er her truet.







 Gåsegribb, fugleart i haukefamilien. Mørkebrun fugl med hvitt hode og hvit hals, større enn havørn. Forekommer i åpent fjellandskap og på sletteland. Hekker lokalt i deler av Sør-Europa og videre østover gjennom de sørvestre deler av Asia, foruten også i Nord-Afrika




                                                 Gåsegribb
                                                  Munkegribb in love
                                                   Glente
                                               Svartglente
                                                 Flamingoer
                                              Stylteløper i solnedgang

                                                Hortulan som synger
                                                 Pirol bygger rede
                                                       Kirkeugle i soloppgang

søndag 3. mai 2015

ORRFUGL


Orrfugl, fugleart i skogshønsfamilien. Den er nest størst av våre skogshøns, etter storfugl. Ca. 50 cm lang, hannen blåsvart og hvit med lyreformet hale, vekt 1–1,7 kg. Hunnen gråbrun spraglet over det hele og med svakt kløftet hale (motsatt røy med avrundet hale), vekt 0,8–1 kg. Orrfuglen er polygam. Hannene samles om våren på bestemte lekeplasser på islagte tjern og/eller myrer, hvor de spiller i april og mai. Mer enkeltvis spiller de på fjellknauser og i tretopper. Ungfuglene spiller spredt også om høsten. Tiden for spillet er fra første daggry til litt etter soloppgang. Av og til også om kvelden. Finnes i store deler av Europa og østover gjennom Sentral-Asia og Sibir (ikke i Nord-Amerika). I Norge i skog over hele landet, men svært spredt i Troms og Finnmark. Legger reiret på bakken, oftest godt skjult i vegetasjonen. De 6–10 kremgule eggene med rødbrune flekker ruges av hunnen (orrhøna) i 25–27 dager. Ungene passes av høna alene og begynner å fly etter ca. 14 dager. Om vinteren kan orrfuglen iblant grave seg ned i snøen («ligge i dokk») for å minske varmetapet til de kalde omgivelsene.
Varianten bjerkreimorre er sterkt hvitspraglet og opptrådte første gang ved Bjerkreim i Rogaland. Senere er spredte eksemplarer sett i flere landsdeler.









                                                 STORFUGL                                                

Storfugl, fugleart i skogshønsfamilien. Hannen (kalt tiur, tere, tør, toddor, fjørhana) er mørkegrå til brun og svart med grønnsvart metallglans i brystet. Ungtiurer veier ca. 3 kg, eldre ca. 4–6 kg. Hunnen, kalt røy, er rustgul og mørkebrun spraglet, vekt 1,7–2,5 kg. Halen hos begge kjønn avrundet vifteformet (motsatt lyreformet hos orrfugl). Storfugl er utbredt fra Europa til Sentral-Asia, hos oss i alle landets barskoger. Dialektnavn i Nord-Trøndelag er gråfugl. Storfuglen er polygam. Tiurleik i april–mai er velkjent, men en mengde spillplasser er ødelagt pga. snauhugst, skogsbilveier og økt ferdsel. Spesielt siden 1950-årene har det opptrådt flere og flere «spillgale» og til dels sinte tiurer som spiller til dels utenfor vanlig leiketid og kan komme inn i skolegårder og på andre trafikkerte steder i spilltiden. Tamme røyer forekommer også hver vår mange steder i Norge. Man kjenner ikke årsaken til slik oppførsel. Bestanden og formeringen er sterkt redusert de fleste steder i landet. Vinterføden for tiur er periodevis omtrent bare furubar. Reiret, som består av en grunn fordypning fôret med enkelte fjær og plantedeler, plasseres godt skjult på bakken. De 6–8 blekgule eggene med enkelte mørkere flekker ruges av røya i 24–26 dager. Ungene kan fly korte strekninger etter 2–3 uker.
«Tiurklokka» på leiken var de gamle spilljegernes navn på rødstrupe.
Storfugl kan hybridisere med orrfugl og kalles da rakkelfugl