PILFINKEN

Pilfink, fugleart i spurvefamilien. Ligner gråspurv, men er litt mindre. Vekt ca. 25 g. Hann og hunn er like, rygg og underside som gråspurv, men har stor hodekalott i rustbrunt. Ved siden av svart strupe sees en svart flekk på ellers hvite kinn. Utbredt rundt hele den nordlige halvkule og i det sørøstlige Asia. Er innført i Nord-Amerika og Australia. I Norge er den vanlig på Østlandet, langs Sørlandskysten og på Sørvestlandet samt enkelte steder på Nordvestlandet. I senere år har den begynt å hekke i Trøndelag. Enkelte hekkefunn er også gjort i Finnmark. På Østlandet er pilfinken enkelte steder mer tallrik enn gråspurven. Er ikke så knyttet til bebyggelse som gråspurven og opptrer ofte i mindre kolonier. Plasserer reiret i hulrom i trær og bygninger eller i fuglekasser. De 4–6 brunhvite eggene med brunsvarte flekker ruges av begge foreldrene i 12–14 dager. Ungene flyr ut av reiret i en alder av 15–20 dager. Oftest to kull per år. Stand- og streiffugl.

Snøspurven Del 2

                          

 

         Snøspurv, fugleart i buskspurvfamilien. Stor som en gulspurv. Hannen i vår/sommerdrakt er skinnende hvit med svart rygg, haleparti og vingespisser. I vinterdrakt ligner den hunnen og ungfuglene, som er brune og brunsvarte med mindre, rent hvite partier. Hekkefugl i nordlige og rent polare områder rundt hele Arktis, i norske fjelltrakter mot sør til Setesdalsheiene. Hekker opp til ca. 1600–1700 moh., i Nord-Norge dessuten i rene kystområder. Plasserer reiret godt gjemt under en steinhelle eller på bygninger. De 4–7 skittenhvite eggene med rødbrune flekker ruges av hunnen i 12–13 dager. Ungene blir flygedyktige etter 12–14 dager. Hovedsakelig trekkfugl som overvintrer i Mellom-Europa og sørlige deler av Nord-Europa. Store flokker med snøspurv raster på kysten av Nord-Norge om våren. Disse utgjøres for en stor del av hekkefugler fra Øst-Grønland som har overvintret på steppene nord for Kaspihavet.