Unghaukene Gunda og Magda

Slåsskamp og rivalisering mellom haukene om maten er vanlig og det ender ofte med en forykende slåsskamp der fjørene fyker.Her er en liten serie bilder av en slik kamp

                                          Gunda i forkant Magda på gadden

                                          Magda her akkurat spist og klarer ikke å forsvare
                                           maten ennå.

                                             Visst blikk kunne drepe        

                                           Gunda forsvare gjemmer maten under vingene.

                                           Magda vralter forbi tydelig hissig

                                           Magda og Gunda

                                          En og en halv time senere idet solen går ned ryker

                                             di i sammen i en forykende slåsskamp.

                                          Her slåss Gunda og Magda så fjøra fyker

                                           Og Gunda får bank

                                           Magda breier vingene over Gunda som nesten ikke

                                              viser på disse bildene men hun ligger på ryggen
                                                bak vingene her.

                                           Her har Gunda gitt opp etter å ha fått grundig juling

                                          Magda er igjen sjef

Hønsehauken

Her er noen bilder tatt i fra skjulet vårt nå i oktober,noen unghauker vi har kalt den ene Gunda og den andre Magda.

Hønsehauk, fugleart i haukefamilien. Hannen på ca. 600–1100 gram er bare halvparten så tung som hunnen på ca. 900–2000 gram. Vingespenn ca. 100–130 cm. Oversiden gråbrun, undersiden hvit med smale, mørke tverrstriper hos fullvoksen fugl. Inntil ca. to år gammel har ungfuglen mer gulhvit underside med langsgående, mørke dråpeflekker. Lang, gul og naken tars. Relativt brede og korte vinger, og lang hale med mørke tverrbånd.
En relativt vanlig dagrovfugl, men sees likevel sjelden. Sees omtrent aldri i seilflukt (motsatt fjell- og musvåk), men skyter under jakt lynfort frem fra tett skog i lav flukt. I Norge har den tilhold i tett skog over det meste av landet.
Reiret legges i et stort tre i storvokst skog. De 3–4 eggene ruges i 35–38 dager, og ungene forlater reiret etter ca. 40 dager.
Antall utbetalte skuddpremier for hønsehauk per år i Norge sank fra over 4000 før 1918 til vel 1700 omkring 1960. Fra 1964–70 var årsgjennomsnittet 662 felte hønsehauk. Siden 1971 har den vært totalfredet med små, lokale unntak. Den norske bestanden teller i dag trolig 2000–3000 par. Enhver skuddpremie er bortfalt. Stand-, streif- og trekkfugl. Utbredt med flere underarter over store deler av den nordlige halvkule.

Gjerdesmetten

Gjerdesmett, fugleart i gjerdesmettfamilien. En av våre minste spurvefugler, vekt 8–10 gram, en liten rund fjærball med en kort hale stående nesten rett til værs. Hele fuglen mer eller mindre tverrstripet i brune nyanser. Hann og hunn like. Har vært kalt tommeliten og var folkeeventyrets «fuglekonge», se fuglekonge. Dens vanligste biotop er tett granskog med kvisthauger og rotvelter. Legger oftest 6–8 egg i et kulerundt reir, alltid i hulrom blant tette småkvister eller innunder en torvkant, men det kan også ligge flere meter til værs, bl.a. på bygninger eller i spesiallagde fuglekasser. To kull kan forekomme. Hannen bygger alltid flere reir nesten ferdig og inviterer til slutt en hunn til å inspisere og til slutt godta ett av dem. I utlandet er polygami konstatert flere ganger, idet hannen finner seg både to og tre hunner i løpet av en sesong. Både stand- og streiffugl hos oss. Typisk insektspiser, men tar en del bær om vinteren. Hekker i tempererte strøk rundt hele den nordlige halvkule. Hos oss er den en vanlig hekkefugl i kyststrøkene i Sør-Norge, mens den er mer fåtallig i indre deler av Sør-Norge og i Nord-Norge til Sør-Troms.