HØNSEHAUKEN

Hønsehauken

Hønsehauk, fugleart i haukefamilien. Hannen på ca. 600–1100 gram er bare halvparten så tung som hunnen på ca. 900–2000 gram. Vingespenn ca. 100–130 cm. Oversiden gråbrun, undersiden hvit med smale, mørke tverrstriper hos fullvoksen fugl. Inntil ca. to år gammel har ungfuglen mer gulhvit underside med langsgående, mørke dråpeflekker. Lang, gul og naken tars. Relativt brede og korte vinger, og lang hale med mørke tverrbånd.
En relativt vanlig dagrovfugl, men sees likevel sjelden. Sees omtrent aldri i seilflukt (motsatt fjell- og musvåk), men skyter under jakt lynfort frem fra tett skog i lav flukt. I Norge har den tilhold i tett skog over det meste av landet.
Reiret legges i et stort tre i storvokst skog. De 3–4 eggene ruges i 35–38 dager, og ungene forlater reiret etter ca. 40 dager.
Antall utbetalte skuddpremier for hønsehauk per år i Norge sank fra over 4000 før 1918 til vel 1700 omkring 1960. Fra 1964–70 var årsgjennomsnittet 662 felte hønsehauk. Siden 1971 har den vært totalfredet med små, lokale unntak. Den norske bestanden teller i dag trolig 2000–3000 par. Enhver skuddpremie er bortfalt. Stand-, streif- og trekkfugl. Utbredt med flere underarter over store deler av den nordlige halvkule.

Musvåken

                                         Musvåk, fugleart i haukefamilien. Ligner fjellvåk og vepsevåk (særlig i flukten), og har bare tilhold i lavlandet. Hos alle tre artene kan hunnen være dobbelt så tung som hannen.

                                         Musvåken veier ca. 600–1500 g. Fargene varierer, spesielt i mørkhetsgrad. Mørkebrun spraglet, halen med mange smale tverrbånd, motsatt fjellvåk, som har hvit halerot med bare ett bredt, mørkt bånd i enden. Musvåk og vepsevåk har nakne tarser, motsatt fjellvåk. Reiret legges som oftest i trær, men også i fjellvegger. De 2–4 gråhvite eggene med mørke flekker ruges i 33–35 dager. Hunnen tar en større andel av rugingen enn hannen. Ungene holder seg i reiret i 6–7 uker før de blir flygedyktige.

                                         Musvåken lever hovedsakelig av smågnagere, slanger og frosk. Musvåken hekker i hele Europa og Sentral-Asia, i Norge på sørlige Østlandet, og meget spredt på Vestlandet og i Trøndelag, sjeldent nord til Saltdal. Musvåken har avtatt betydelig i antall etter ca. 1920. Trekkfugl, men kan en sjelden gang overvintre i kyststrøk i Sør-Norge. Totalfredet. En ringmerket musvåk i utlandet ble 25 år gammel.

Jaktfalk

Jaktfalk ( Falco rusticolus) er en rovfugl (falconiformes). Det er den største av falkeartene. Jaktfalken hekker i arktiske kyststrøk og på øyer i Nord-Amerika, Europa og Asia. Den er for det meste stedbunden, men streifer en del etter at hekkesesongen er over og på vinterstid.Alle bildene er tatt på Revtangen Jæren Rogaland Norge .  :)


Denne arten er en veldig stor falk, på størrelse med de største våkene. Hannene er 48 til 61 cm lang, veier fra 800g til 1350g og har vingespenn på 110-130 cm. Hunnene er kraftigere og større, fra 51 til 65 cm, veier fra 1180g til 2100g og har vingespenn på 124-160 cm. Jaktfalker er bortimot en mellomting mellom en stor vandrefalk og hauk i generell oppbygning. De er umiskjennelige falker med spisse vingetipper samtidig som de er mer tettbygd, mer bredvingede og langhalede enn vandrefalken.
Fjærdrakten er høyst variabel i denne polyformistiske arten; de arketypiske variasjonene er hvit, sølvfarge, brun og svart, skiftende gjennom et kontinuerlig spekter fra nesten helhvite fugler til veldig mørke varianter. Den brune varianten skiller seg ut fra vandrefalken ved at den kremfargede bunnfargen i halspartiet videre opp mot nakken vises som striper på pannen og hodet, kjennetegnes ved at hodet har mindre kontraster enn vandrefalkens karakteristiske mørkebrune hode og kinnskjegg. Den svarte varianten kjennetegnes ved å ha svarte flekker på buken til forskjell fra vandrefalkens smalere tverrstriper. Hvite varianter er umiskjennelige, ettersom de er de eneste falkene med dominerende hvit farge. Sølvfargede varianter ligner på lysegrå, stor slagfalk
Det er ingen fargeforskjell mellom hannfugler og hunnfugler. Ungfuglene er jevnt over mørkere og brunere enn tilsvarende voksne fugler.

RÅDYR,ROE DEER,Capreolus capreolus

Det er brunrødt til grått med en stor hvit flekk rundt halepartiet, også kjent som speilet. Et rådyr har en skulderhøyde på mellom 64–89 cm og veier ca. 15–37 kg. Kroppen er mellom 95–135 cm lang og halen er mellom 2–4 cm. Hannen, som også kalles råbukken, har et kort, rett og spisst, 2–3 tagget gevir. Hunnen har ikke gevir og kalles rå eller rågeit. Rådyret har brunsttid i perioden juli-august, og ungene fødes i april-juni. Drektighetstiden varer 294 døgn, hvorav 150 døgn er forsinket innplanting.

 I Norge fantes det bare en liten bestand rådyr noen steder i Østfold omkring 1900. Siden 1930 har bestanden økt sterkt, og dyret finnes nå over hele landet. Bestanden er tettest sør for norland, med spredte streifindivider nord til finnmark. Arten er fortsatt under spredning. Den totale bestanden er vanskelig å anslå, men det var trolig rundt 150 000 rådyr i Norge i midten av 1990-årene.

Kattugle, fugleart i uglefamilien. Vekt som en kråke, ca. 350–600 g. Hunnen er markert størst, som hos alle ugler. Vingespenn opptil 1 m. Fargen kan variere fra gråbrun til gulbrun, spraglet i lysere brunt, og vingene er hvitflekket. Kattugle og slagugle er de eneste av våre ugler med nesten helt svarte øyne. Kattugla er en typisk nattugle, og er utbredt i det meste av Europa til nordvestlige Afrika, og Sentral-Asia til Kina. Hekker i Norge nord til Nord-Trøndelag; standfugl som sjelden beveger seg langt fra stedet hvor den er vokst opp. Påtreffes sjelden i Nordland (ett hekkefunn kjent). Hekker oftest i hule trær, mest vanlig i lavlandets kulturlandskap. De oftest 3–4 eggene ruges i 28–30 døgn. Ungene forlater reiret etter 29–32 døgn. Lever helst av mus og rotter.
Ifølge gammel overtro varslet det død hvis en kattugle i nærheten skrek «kle-i-hvitt».
Her er det noen bilder av di voksne fuglene og noen av ungene i forskjellige stadier etter att di har forlatt reiret.

Spania Extremedura

Extremadura er en autonom region vest i Spania. Den består av to provinser, Cáceres i nord og Badajoz i sør. Hovedstaden er Mérida, som ligger i Badajoz.Det er veldig rikt fugleliv i extremedura.

                                           

 Munkegribb, fugleart i haukefamilien. Stor rovfugl med ensfarget brun fjærdrakt, ser ofte svart ut i felt. Hode og hals er fjærløse. Vingespenn over 3 m. Forekommer i middelhavsområdet og videre østover gjennom Sentral-Asia til Kina. Bestanden i Europa er i tilbakegang og arten er her truet.







 Gåsegribb, fugleart i haukefamilien. Mørkebrun fugl med hvitt hode og hvit hals, større enn havørn. Forekommer i åpent fjellandskap og på sletteland. Hekker lokalt i deler av Sør-Europa og videre østover gjennom de sørvestre deler av Asia, foruten også i Nord-Afrika

                                                 Gåsegribb

                                                  Munkegribb in love

                                                   Glente

                                               Svartglente

                                                 Flamingoer

                                              Stylteløper i solnedgang

                                                Hortulan som synger

                                                 Pirol bygger rede

                                                       Kirkeugle i soloppgang