tirsdag 17. desember 2013

PILFINKEN

Pilfink, fugleart i spurvefamilien. Ligner gråspurv, men er litt mindre. Vekt ca. 25 g. Hann og hunn er like, rygg og underside som gråspurv, men har stor hodekalott i rustbrunt. Ved siden av svart strupe sees en svart flekk på ellers hvite kinn. Utbredt rundt hele den nordlige halvkule og i det sørøstlige Asia. Er innført i Nord-Amerika og Australia. I Norge er den vanlig på Østlandet, langs Sørlandskysten og på Sørvestlandet samt enkelte steder på Nordvestlandet. I senere år har den begynt å hekke i Trøndelag. Enkelte hekkefunn er også gjort i Finnmark. På Østlandet er pilfinken enkelte steder mer tallrik enn gråspurven. Er ikke så knyttet til bebyggelse som gråspurven og opptrer ofte i mindre kolonier. Plasserer reiret i hulrom i trær og bygninger eller i fuglekasser. De 4–6 brunhvite eggene med brunsvarte flekker ruges av begge foreldrene i 12–14 dager. Ungene flyr ut av reiret i en alder av 15–20 dager. Oftest to kull per år. Stand- og streiffugl.













tirsdag 10. desember 2013

Snøspurven Del 2

                          

 

         Snøspurv, fugleart i buskspurvfamilien. Stor som en gulspurv. Hannen i vår/sommerdrakt er skinnende hvit med svart rygg, haleparti og vingespisser. I vinterdrakt ligner den hunnen og ungfuglene, som er brune og brunsvarte med mindre, rent hvite partier. Hekkefugl i nordlige og rent polare områder rundt hele Arktis, i norske fjelltrakter mot sør til Setesdalsheiene. Hekker opp til ca. 1600–1700 moh., i Nord-Norge dessuten i rene kystområder. Plasserer reiret godt gjemt under en steinhelle eller på bygninger. De 4–7 skittenhvite eggene med rødbrune flekker ruges av hunnen i 12–13 dager. Ungene blir flygedyktige etter 12–14 dager. Hovedsakelig trekkfugl som overvintrer i Mellom-Europa og sørlige deler av Nord-Europa. Store flokker med snøspurv raster på kysten av Nord-Norge om våren. Disse utgjøres for en stor del av hekkefugler fra Øst-Grønland som har overvintret på steppene nord for Kaspihavet.

 

 


















 

torsdag 7. november 2013

Steinskvetten

Steinskvett, fugleart i trostefamilien. Kroppslengde ca. 15 cm, vekt ca. 25 g. Hannen har grå overside, hunnen brun, begge med blek, brunoransje underside. De har lysende hvit overgump og indre del av halen. Neier stadig, vipper med halen og varsler med en smekkende lyd når den er engstelig. Hekker i store deler av de nordlige verdensdeler. I hele Norge fra havkanten til steinurene i høyfjellet, med vel så stor utbredelse som heipiplerke og løvsanger. Dialektnavn: steindulp, steinsmekk, steinjærp, stikkelt, seselsjit m.fl. Slekten Oenanthe omfatter minst 20 arter, alle med ordet steinskvett i navnet. Særlig mange arter finnes i tørrmarksområdene i Nord-Afrika og Midtøsten. Reiret plasseres i en steinrøys el.l. De 5–7 lyseblå eggene ruges av hunnen i 14 dager. Ungene blir flygedyktige etter ca. 15 dager.
                                           Steinsvett på ein stein ved Nærlandstranden
                                           Her på en stolpe ved reve på jæren
                                             Her på en stolpe ved reve på jæren
                                                  Her har den utsikt utover nordsjøen
                                         Di neste 6 bildene er av samme fugl knipset på revetangen





                                          Denne steinskvetten er av grøndlands type kalt leocorrhoa
                                        Denne steinskvetten er av grøndlands type kalt leocorrhoa
                                         Denne steinskvetten er av grøndlands type kalt leocorrhoa
                                            Isabellasteinskvett

søndag 27. oktober 2013

Unghaukene Gunda og Magda

Slåsskamp og rivalisering mellom haukene om maten er vanlig og det ender ofte med en forykende slåsskamp der fjørene fyker.Her er en liten serie bilder av en slik kamp

                                          Gunda i forkant Magda på gadden
                                          Magda her akkurat spist og klarer ikke å forsvare
                                           maten ennå.
                                             Visst blikk kunne drepe        
                                           Gunda forsvare gjemmer maten under vingene.
                                           Magda vralter forbi tydelig hissig
                                           Magda og Gunda
                                          En og en halv time senere idet solen går ned ryker
                                             di i sammen i en forykende slåsskamp.
                                          Her slåss Gunda og Magda så fjøra fyker


                                           Og Gunda får bank
                                           Magda breier vingene over Gunda som nesten ikke
                                              viser på disse bildene men hun ligger på ryggen
                                                bak vingene her.


                                           Her har Gunda gitt opp etter å ha fått grundig juling
                                          Magda er igjen sjef