Kattugle, fugleart i uglefamilien. Vekt som en kråke, ca. 350–600 g. Hunnen er markert størst, som hos alle ugler. Vingespenn opptil 1 m. Fargen kan variere fra gråbrun til gulbrun, spraglet i lysere brunt, og vingene er hvitflekket. Kattugle og slagugle er de eneste av våre ugler med nesten helt svarte øyne. Kattugla er en typisk nattugle, og er utbredt i det meste av Europa til nordvestlige Afrika, og Sentral-Asia til Kina. Hekker i Norge nord til Nord-Trøndelag; standfugl som sjelden beveger seg langt fra stedet hvor den er vokst opp. Påtreffes sjelden i Nordland (ett hekkefunn kjent). Hekker oftest i hule trær, mest vanlig i lavlandets kulturlandskap. De oftest 3–4 eggene ruges i 28–30 døgn. Ungene forlater reiret etter 29–32 døgn. Lever helst av mus og rotter.
Ifølge gammel overtro varslet det død hvis en kattugle i nærheten skrek «kle-i-hvitt».
Her er det noen bilder av di voksne fuglene og noen av ungene i forskjellige stadier etter att di har forlatt reiret.

Spania Extremedura

Extremadura er en autonom region vest i Spania. Den består av to provinser, Cáceres i nord og Badajoz i sør. Hovedstaden er Mérida, som ligger i Badajoz.Det er veldig rikt fugleliv i extremedura.

                                           

 Munkegribb, fugleart i haukefamilien. Stor rovfugl med ensfarget brun fjærdrakt, ser ofte svart ut i felt. Hode og hals er fjærløse. Vingespenn over 3 m. Forekommer i middelhavsområdet og videre østover gjennom Sentral-Asia til Kina. Bestanden i Europa er i tilbakegang og arten er her truet.







 Gåsegribb, fugleart i haukefamilien. Mørkebrun fugl med hvitt hode og hvit hals, større enn havørn. Forekommer i åpent fjellandskap og på sletteland. Hekker lokalt i deler av Sør-Europa og videre østover gjennom de sørvestre deler av Asia, foruten også i Nord-Afrika

                                                 Gåsegribb

                                                  Munkegribb in love

                                                   Glente

                                               Svartglente

                                                 Flamingoer

                                              Stylteløper i solnedgang

                                                Hortulan som synger

                                                 Pirol bygger rede

                                                       Kirkeugle i soloppgang

ORRFUGL

                                                    ORRFUGL

 

Tetrao tetrix

Orrfugl, fugleart i skogshønsfamilien. Den er nest størst av våre skogshøns, etter storfugl. Ca. 50 cm lang, hannen blåsvart og hvit med lyreformet hale, vekt 1–1,7 kg. Hunnen gråbrun spraglet over det hele og med svakt kløftet hale (motsatt røy med avrundet hale), vekt 0,8–1 kg. Orrfuglen er polygam. Hannene samles om våren på bestemte lekeplasser på islagte tjern og/eller myrer, hvor de spiller i april og mai. Mer enkeltvis spiller de på fjellknauser og i tretopper. Ungfuglene spiller spredt også om høsten. Tiden for spillet er fra første daggry til litt etter soloppgang. Av og til også om kvelden. Finnes i store deler av Europa og østover gjennom Sentral-Asia og Sibir (ikke i Nord-Amerika). I Norge i skog over hele landet, men svært spredt i Troms og Finnmark. Legger reiret på bakken, oftest godt skjult i vegetasjonen. De 6–10 kremgule eggene med rødbrune flekker ruges av hunnen (orrhøna) i 25–27 dager. Ungene passes av høna alene og begynner å fly etter ca. 14 dager. Om vinteren kan orrfuglen iblant grave seg ned i snøen («ligge i dokk») for å minske varmetapet til de kalde omgivelsene.
Varianten bjerkreimorre er sterkt hvitspraglet og opptrådte første gang ved Bjerkreim i Rogaland. Senere er spredte eksemplarer sett i flere landsdeler.

                                                 STORFUGL                                                

Storfugl, fugleart i skogshønsfamilien. Hannen (kalt tiur, tere, tør, toddor, fjørhana) er mørkegrå til brun og svart med grønnsvart metallglans i brystet. Ungtiurer veier ca. 3 kg, eldre ca. 4–6 kg. Hunnen, kalt røy, er rustgul og mørkebrun spraglet, vekt 1,7–2,5 kg. Halen hos begge kjønn avrundet vifteformet (motsatt lyreformet hos orrfugl). Storfugl er utbredt fra Europa til Sentral-Asia, hos oss i alle landets barskoger. Dialektnavn i Nord-Trøndelag er gråfugl. Storfuglen er polygam. Tiurleik i april–mai er velkjent, men en mengde spillplasser er ødelagt pga. snauhugst, skogsbilveier og økt ferdsel. Spesielt siden 1950-årene har det opptrådt flere og flere «spillgale» og til dels sinte tiurer som spiller til dels utenfor vanlig leiketid og kan komme inn i skolegårder og på andre trafikkerte steder i spilltiden. Tamme røyer forekommer også hver vår mange steder i Norge. Man kjenner ikke årsaken til slik oppførsel. Bestanden og formeringen er sterkt redusert de fleste steder i landet. Vinterføden for tiur er periodevis omtrent bare furubar. Reiret, som består av en grunn fordypning fôret med enkelte fjær og plantedeler, plasseres godt skjult på bakken. De 6–8 blekgule eggene med enkelte mørkere flekker ruges av røya i 24–26 dager. Ungene kan fly korte strekninger etter 2–3 uker.
«Tiurklokka» på leiken var de gamle spilljegernes navn på rødstrupe.
Storfugl kan hybridisere med orrfugl og kalles da rakkelfugl

Gråhegre, fugleart i hegrefamilien. Tidligere kalt bare hegre eller heire. Har svært lang hals, lange ben og langt, spisst nebb. Omtrent en meter lang, men veier ikke mer enn ca. 1½ kg. Hvitt hode og hvit hals med en markert svart stripe fra øyet og bakover til den svarte, hengende nakketoppen. Oversiden gråblå, bryst og buk hvite. De brede vingene har en langsom slagtakt, og den flyr med hode og hals trukket tilbake i S-form. Vader ofte på grunt vann på næringsjakt. Utenom småfisk spiser den mus, frosk, insekter og andre smådyr. Ruger i atskilte områder i Europa, Asia og Afrika. Er hos oss for det meste knyttet til kysten. Særlig tallrik fra Vestlandet til Trøndelag, men hekker også videre nordover til deler av Troms og sørover langs kysten til Lillesand/Grimstad. Et lite antall hekker også i kystområder øst for Arendal og her og der i innlandet, bl.a. i Trysil og Nord-Gudbrandsdal. Reir i bartrær og løvtrær, og særlig på Vestlandet også på bakken i fjellskråninger. Ruger oftest i kolonier. Trekk- og streiffugl som til dels overvintrer langs kysten. Ved ringmerking er alder opp til 20 år konstatert.

Myrhauk, fugleart i haukefamilien. Sammen med sivhauk de eneste artene i slekten Circus (kjerrhauker) som har hekket i Norge. Myrhauken har liksom de øvrige artene i slekten en fjærstruktur som omkranser øyne og nebb og minner om uglenes slør. Vingene er smale, noe vinkelbøyde, og halen er lang. Tarsene er lange og nakne. Hannen er blågrå med svarte vingespisser (liksom hos enghauk og steppehauk), mens hunnen er brunspraglet. Begge kjønn har markert hvit halerot. Størrelsen er mellom hønsehauk og spurvehauk, vekt ca. 300–500 g, vingespenn vel 1 m. Hos oss lever den for det meste av smågnagere, men tar også småfugler. Reiret legges på bakken. Myrhauken hekker svært spredt og fåtallig på myrer fra sørnorske fjelltrakter, spesielt på Dovrefjell, og nord til Finnmark, Nord-Sverige og Finland. Den hekker også spredt i deler av Mellom-Europa, videre østover gjennom det nordlige Eurasia til Beringhavet og dessuten i Nord-Amerika. Reiret legges i en grop på bakken, oftest skjult mellom vierbusker. De 3–7 blåhvite eggene ruges av hunnen i ca. 30 dager. Ungene holder seg i reiret i 6–7 uker. Hannen kan ha flere hunner (polygyni).

                                     Hønsehauk

Hadde en flott dag i skjulet en ung og sulten hauk kom på besøk og ble der og spiste i 3,5 timer.
Den ble fosøkt skremt vekk av flere voksne hauker men ville ikke rikke seg,på ett tidspunkt kom det en voksen 3k hauk ned å spiste i ca 20 min før den fløy men den unge hauken sto like godt på haren den hadde.Når den endelig var ferdig med haren trodde jeg den skulle fly sin veg men neida den ville smake litt and også.Utrolig att den greide å lette til slutt :)