Ung hannhauk

Hønsehauk er en fugl i haukefamilien. Hønsehauken foretrekker storvokst og gammel barskog. Den har korte, brede vinger og lang smal hale som gjør at den er godt egnet til styrtjakt og kan fly raskt mellom grener og trær

                                       NØTTESKRIKE



Nøtteskrike, fugleart i kråkefamilien. Lengde ca. 35 cm, vekt 140–180 g. Rosa brun, svart og hvit med markert vingefelt vakkert vatret i blått, svart og hvitt. Hekker i hele Europa og østover til Stillehavet, i Norge på Sør- og Østlandet til Nordland, sjeldnere på Vestlandet. Den observeres jevnlig så langt nord som til Finnmark.
Bygger reir i trekroner i blandingskog eller barskog. De 4–8 olivengrønne eggene med mørke flekker ruges hovedsakelig av hunnen i 16–17 dager. Ungene blir i reiret til de er flygedyktige ca. 3 uker gamle. Spiser nøtter, mus, fugleegg m.m. Har et stort lydregister, som ofte kan minne om andre fuglearter. Standfugl og streiffugl.

                                                     Fjellvåk

Fjellvåk, fugleart i haukefamilien. Kroppsstørrelse omtrent som hønsehauk, men fjellvåken har en utpreget sveveflukt høyt oppe i luften mens hønsehauken mest flyr med raske vingeslag i skogområder. Hunnen, som er størst, kan ha et vingespenn på ca. 1,4 m. Fjellvåken har brede, lange vinger med samme fluktsilhuett som kongeørn. Lys underside med en markert mørk flekk ved vingeknoken, mørkebrun buk og mørkt bånd i enden av den lyse halen. Tarsene er fjærkledde. Fjellvåken har en sirkumpolar utbredelse og er en av våre vanligste rovfugler over store deler av landet. Etter en sterk tilbakegang i 1950- og 1960-årene har bestanden tatt seg opp igjen her i landet og etablert seg i nye områder. I gode smågnagerår hekker nå trolig 5000–10 000 par i Norge. I Sør-Norge mest knyttet til fjelltraktene, men kan også hekke meget spredt i skog til dels helt ned mot Oslo. Da ligger reiret ofte i store furutrær, men hekking i fjellvegger er ellers mest vanlig. Fjellvåken lever overveiende av smågnagere (mus og lemen) og har vært totalfredet siden 1971. Trekker i sørlig og sørøstlig retning særlig til det sørøstlige Europa, men noen ganske få kan overvintre ved norskekysten. Av slekten Buteohekker to arter i Norge, fjellvåk og musvåk.

                                                     JORDUGLE


Jordugle, fugleart i uglefamilien. Ca. 38 cm lang eller omtrent som kattugle, men den veier oftest mindre: 230–500 g. Jordugla er spraglet i rustbrunt og gulbrunt og vingespennet er ca. 1 m. De brunsvarte flekkene på håndsvingfjærene er store og dråpeformede (den ligner hornugle). Arten er utbredt i Europa, det nordlige Asia og Nord- og Sør-Amerika. Som vintergjest forekommer den også i den orientalske region og i Afrika. Slekten Asio har 6–7 arter, deriblant hornugla i Norge. Jordugla hekker hos oss så å si bare i smågnagerår, langs skoggrensen og i snaufjellet over hele landet, fra Vestlandet til Nord-Norge også langs kysten. Reir legges på bakken, med opptil 14 egg i store museår. Jordugla er relativt dagaktiv, men jakter helst i skumringen. Den er sammen med hornugla eneste regulære trekkfugl blant uglene hos oss, men enkelte kan overvintre, bl.a. på fjellet i rike smågnagerår.